GetLit

LitKlubb

LitBlogg

Litteraturkurs


LitKlubb: 
Kathmandu lesersirkel
Katmandu, Nepal

klubb katmandu-wdklubb katmandu-lg2

I ET RIKE AV FJELL hinsides fjellene samles en gruppe engelsktalende kvinner – i Katmandu-å lese, anmelde og snakke om bøker.


Fortell oss om gruppen din. HHvor mange er dere ... og hvorfor bor dere i Himalaya?
Vi har omtrent 15 medlemmer – alle kvinner og hovedsakelig britiske. Mange er ektefeller til menn som jobber for Storbritannias departement for internasjonal utvikling (DFID).

Andre ektemenn er tilknyttet British International School, FN, det britiske Ghurka-regimentet eller den britiske ambassaden. Én britisk kvinne er gift med en amerikaner som jobber for USAID.

Til slutt har vi en utvandrer gift med en nepalsk mann; og en nepalsk kvinne gift med en utvandrer.

Så hva brakte dere sammen som gruppe?
Vi ble dannet for fire år siden fordi det var vanskelig å finne engelskspråklige bøker. Det var ingen til salgs og intet bibliotek i Nepal. En av få måter å få tak i bøker på var når noen kom tilbake fra ferie med en haug med nye bøker. Disse ble lagt i potten slik at alle kunne dele dem, men det var sjelden mer enn ett eksemplar av en gitt bok.

Så uten flere eksemplarer ble vi en «lesesirkel» i stedet for en diskusjonsbokklubb. Medlemmene gir tilfeldige rapporter om hvilken bok de har lest.

Men ting forandrer seg?
Riktig. Fremveksten av Kindle og andre digitale leseenheter har revolusjonert hvordan bokklubber i utlandet kan operere. Nå er det mulig å laste ned bøker ved å trykke på en internettkobling, selv om noen medlemmer rapporterer at de ikke kan laste ned til en enhet i Nepal på grunn av «sikkerhetshensyn», ifølge Amazon.co.uk.

Så har dere lest noen bøker sammen?
Det har vi. Tre ganger i løpet av det siste året valgte vi en bok vi alle var enige om:
Tigerens kone, Pinnsvinets eleganseog Gone jente.

Og selv om de ikke var «utvalgte» bøker, viste det seg at de fleste av oss hadde lest Blod av blomster og Skjæring for stein, og vi diskuterte begge deler entusiastisk. Romaner som foregår på eksotiske steder – «internasjonal fiksjon» – appellerer til medlemmene i gruppen vår, kanskje fordi de forsterker våre erfaringer med å bo i fjerne byer.

Kan du fortelle oss om livet i Nepal?
Medlem Karen Rae sier: «Dette kunne lett blitt en avhandling på seks sider, men jeg skal prøve å oppsummere noen av medlemmenes kommentarer. Disse representerer de gode sidene ved å bo i Nepal som brite.»

Arbeidskostnader
La oss bare være helt ærlige her. Når du bor i et land der lønnskostnadene er en brøkdel av prisene i den utviklede verden, er et av fordelene å (enkelt) ha råd til «hjelp». Dette betyr ikke bare at vi alle har hjelp i huset i form av en husholderske/gartner/barnepike, men vi har også råd til å få skreddersydde klær, ha en veileder for språk- eller musikktimer, ta private tennistimer eller betale for faglært arbeidskraft som elektrikere og rørleggere uten å tenke oss om.

Klima
Andre bemerket at de elsker solskinnet her – husk at de fleste av oss er briter! Været er solrikt og varmt, eller hedt, på dagtid i 10 måneder av året. Bare desember og januar er kalde, men selv da viser solen seg i noen timer.

Kultur
Noen medlemmer kommenterte den interessante kulturen her. Majoriteten av nepalere er hinduer, mindretallet er buddhister, og en liten brøkdel tilhører andre religioner, inkludert kristne. Templer er reist for guder med apeansikt, elefantsnabler og menneskeformer med flere hoder eller armer. Hellige kyr vandrer etter eget ønske gjennom trafikken og tygger drøv (faktisk ofte søppel de har fått i seg) i middagssolen midt på fortauet.

Det er fargerike og interessante festivaler gjennom hele året, og folk er generelt vennlige mot utlendinger og tolerante overfor vårt umettelige ønske om å fotografere alt vi ser som er «annerledes».

Arrangerte ekteskap er normen, og skilsmisse er nesten uhørt.

Offentlig transport mellom større byer tilsvarer en falleferdig buss med omtrent 100 mennesker pakket inn i bussen som lytter til hindi-musikk. Omtrent 50 personer til – vanligvis de sprekeste – sitter på taket av bussen, og et dusin geiter er bundet fast på taket. Å ja, og noen kyllinger kan være plassert i bagasjerommet!

Mount Everest
Nepal, som alle barnehagebarn vet, er hjemsted for Mount Everest, eller Sagamartha som hun kalles lokalt. Den snødekte Himalaya-fjellkjeden gir uendelige muligheter for fotturer og å se sherpalandsbyer, fjelljaker og – hvis du er heldig, yetien (den avskyelige snømannen i Himalaya). Mange av oss har gjennomført Everest Base Camp, en populær 12-dagers fottur som klatrer til over 5 000 meter.

Språk
Morsmålet er nepalsk – selv om vi har blitt fortalt at det finnes mange lokale språk. Engelsk snakkes mye av utdannede mennesker, i tillegg til hindi (indisk). «Namaste» er den typiske hilsenen når man møter noen, hendene legges sammen i bønnform og hodet bøyd kort. Skolebarn liker å rope «Hallo – hvordan har du det?» når de møter oss rare utlendinger, og de fniser av glede hvis du svarer, spesielt hvis du svarer på nepalsk.

Så hvis det er det «bra», hva er det ikke fullt så bra?
Økonomi
Nepal er et desperat fattig land, og selv om begrepet «tredjeverdensland» har blitt erstattet av det mer politisk korrekte «utviklingsland», vil mange være enige i at Nepal ikke utvikler seg særlig raskt. Landet er fylt med korrupsjon og har lite penger å bruke på infrastruktur eller håndheving av helse- og sikkerhetsforskrifter.

Miljø
Forurensningen er alvorlig; omgitt av fjell ligger Kathmandu i en dal, og en tykk, kreftfremkallende smog henger der mesteparten av året og utsletter utsikten over hva som er utenfor.

Transportstreiker
Kamper mellom alle de politiske fraksjonene er konstante, og landet er plaget av «bandhs» – totalstreiker i transportsektoren som utlyses av enhver misfornøyd gruppe. På slike dager må alle butikker og bedrifter holde stengt, ellers risikerer de å få virksomheten brent ned, og det er ingen trafikk, annet enn fotgjengertrafikk – kjøretøy som trosser bandh-loven risikerer å bli steinet og sykler kan bli konfiskert.

Energimangel
Nepals innlandsstat gjør landet fullstendig avhengig av naboene India og Kina for mange råvarer og energi, og det er hyppig mangel på diesel og gass til matlaging. All den innenlands produserte elektrisiteten kommer fra vannkraft, men utenom monsunmånedene – juni–september – er det ikke nok forsyning til å dekke etterspørselen, så det er daglige strømbrudd i alle byer og større tettsteder.

I noen måneder har Kathmandu bare strøm i 6 timer om dagen. Det finnes en publisert tidsplan som angir når på dagen og natten strømmen vil bli kuttet. Noen av oss har generatorer, men diesel er vanskelig å skaffe, så vi rasjonerer oss selv i stedet for å kjøre generatoren i timevis.

Karen Rae sier:

En typisk morgen er å stå opp og sjekke strømplanen. Hvis strømmen går klokken 7, kaster vi raskt en klesvask i vaskemaskinen. Hvis det gjøres tidlig nok, kan vi få alt tørket i solen.

Mannen min suser rundt på kjøkkenet som en virvlende dervisj og setter i gang alle dingsene – kaffetrakteren brygger, brødristeren er fylt og ladet på nytt, og en fruktsmoothie suser rundt i blenderen! Før strømmen går, slår vi på vannpumpen som bringer vann opp fra brønnen til oppsamlingstanken på taket.

Det er en blanding av organisert og godt innøvd aktivitet. Når strømmen går, bytter vi til noe som kalles en inverter, som er som et bilbatteri. Den kan drive internett, kjøleskapet og noen få lamper i flere timer – det aller viktigste!



Alt i alt er det å bo i Nepal på noen måter som å ta et stort skritt tilbake i tid. Folk transporterer fortsatt tunge ting med håndkjerrer – alt fra en ny seng fra snekkeren til en levering av planter. De vasker klær i bøtter ved en felles brønn eller kran. Vannbøfler brukes til å forberede åkre for risplanting, og esler brukes i teglfabrikker.

Til slutt, hvordan vil du oppsummere gruppen din?

Det at vi bor så langt fra venner og familie gjør det viktig å holde fingeren på pulsen i expat-samfunnet. Som et resultat blir møtene våre et viktig samlingspunkt for oss alle. Det er tider hvor vi bare sosialiserer, men det kan også være verdifullt. Og til slutt skulle vi gjerne ha vist et bilde av gruppen vår ... men fotografen vår hadde tommelen over linsen!